Koronasorgen

Dette nye begrepet er kanskje et av de viktigste begrepene vi bør snakke om nå. Korona og sorg.

Vi vet at sorgreaksjoner utløses av ulike årsaker, som sorg over noen som dør, sorg over ekteskap som tar slutt, sorg over tap av helse ved alvorlig sykdom osv.

Nå snakker vi om sorg og korona. Hva er det korona har utløst hos oss mennesker som gjør at vi opplever sorg og får reaksjoner som er like som ved tap?

Pandemien har nå vart i over ett år med stadig strenge restriksjoner og tøffe tiltak for å hindre stor smitte i befolkningen. Vi har opplevd en stor endring i livene våre, spesielt i de områdene som har vært hardest rammet, som Oslo er et godt eksempel på. Vi skriver nå februar og Oslo har hatt svært strenge restriksjoner siden november. Vi, alle i hele landet, har levd under pandemien lenge. Dette har gitt oss noen emosjonelle konsekvenser som mange opplever.

Nedstemthet og depresjon er ulikt de følelsene mange kjenner på i disse dagene.

Man kan bli redd for de følelsesmessige reaksjonene man opplever i denne spesielle tiden vi lever i nå med Pandemi. Mange føler seg uinspirert, tunge og flere opplever manglende engasjement. For noen blir kreativiteten dempet, det blir vanskeligere å sette i gang nye prosjekter og nye tanker. Med hjemmekontor jobber flere mer enn de gjør på kontoret med kollegaer og naturlige pauser. Det blir vanskeligere å skille mellom arbeid og privatliv når jobben hele tiden, hver dag, er på samme sted der du lever. Andre opplever det som vanskeligere å konsentrere seg, prestasjonsnivået går ned og mange forstyrrelser skjer ofte med karantener og barn i hjemmeskole osv.

Hvilke tapsopplevelser er det vi får som gir de samme reaksjonene som sorg?

Mange opplever at de har mistet noe. Vi har for det første mistet mange muligheter. Mange har blitt satt på pause i skolegang, blitt arbeidsledige, har fått mindre tilgang på nettverket sitt, på familien sin og på kollegaene sine. Vi har mistet mye av vår frihet og våre valgmuligheter, og vi har fått en utrygg situasjon.

Vi blir utrygge fordi tryggheten blir rokket ved. Viruset er skummelt og gjør oss redde, samtidig som forutsigbarheten i hverdagen er rammet. Hva skjer denne uken, de neste dagene? Hva skjer med skolen min, klarer jeg eksamen? Mister jeg jobben? Hvordan skal jeg få til karrieren min? Klarer ekteskapet denne påkjenningen?

Tryggheten og forutsigbarheten har blitt tatt i fra oss. Dette oppleves som alvorlig og vanskelig for mange.

Vi har mistet den sosiale kontakten vi er vant til å ha og som vi mennesker har stort behov for. Mennesket er et flokkdyr, og når vi ikke kan ha kontakt med flokken vår savner vi og lengter etter vår familie, våre venner og vårt nettverk. Plutselig får man ikke se barnebarn, venner og kollegaer. Dette er tungt.

Vi sitter på hjemmekontor de fleste av oss, og det er en veldig krevende situasjon når man ikke får se og være nær andre mennesker. Mye av kommunikasjonen blir borte. Mange opplever også at det er vanskeligere å ringe og ta kontakt med andre. Vi er vant til å ringe når det er en grunn til å ringe. Det er vanskeligere å ringe en kollega for å skravle over kaffen slik man gjør på kontoret. De digitale møtene tar bort de samtalene vi trenger for å føle nærhet, samhørighet og sosial kontakt. Aktiviteter som vi er glad i er borte.

Vi har mistet muligheten til å ta på hverandre. Få en klem, ta hverandre på hånden, en arm på skuldrene, slike små møter med mennesker som vi trenger, er borte.

Når du har mistet noe er denne tunge følelsen gjenkjennbar. Det å være trist når noe er borte er veldig naturlig for oss. Denne triste følelsen henger på skulderen og skrur ned energien vår.

Sorgfølelsene ved å miste det livet vi kjenner, og ikke vite når det går over kan være veldig belastende.

Det er naturlig at vi kjenner på disse sorgfølelsene, man er naturlig preget av situasjonen vi er inne i. Det at vi føler oss mer tunge og numne er naturlig gitt alle de tapene og sorgfølelsene vi opplever disse dager. Mangel på de daglige vitamininnsprøytningene i møter med andre, gjør noe mer oss. Det er en spesiell sorg at hverdagslivet vårt er tatt vekk. Det har vedvart over ett år. Dette er tøft. Vi føler oss kneblet gang på gang.

Det er en vanskelig ting å skille på sorg og depresjon. Hva er forskjellen?

Depresjon, enkelt forklart, kommer innenfra. Den varer over tid. Mer et tap av vitalitet som kommer innenfra. Det kan være vanskelig å peke på grunnen eller årsaken til at vi blir deprimerte. Vi kjenner ikke den samme gleden som før. Depresjonen går mer innover i form av at vi får negative tanker om oss selv. Depresjon kan endre vårt selvbilde. Vi føler oss som dårlige mennesker. Depresjon spiser løs på selvfølelsen, gjør oss utrygge på at andre mennesker er bra personer, og at verden er et fint sted å være. En depresjon kan føles som mer uendelig og kan få oss til å ikke klare å se fremover i horisonten og at dette har en ende.

Sorgfølelser kommer pga utenforstående hendelser. Vi kan forstå at vi føler som vi gjør fordi det har skjedd noe i livet som vi reagerer på. Sorgen kan komme mer i bølger og har ikke sterke selvkritiske tanker. Det er mest vondt. Tapet beveger seg litt med dagene som går, endrer seg

Vi mennesker er tilpasningsdyktige.

Vi kan finne de små tilpasningene i hverdagen som kan hjelpe oss. Noe kan skje naturlig og sammen med andre, og noen ganger må man ha hjelp til dette.

Det kan være fint å reflektere over situasjonen sammen med noen. Snakke om hvordan man opplever situasjonen, gjerne ringe noen for å snakke om nettopp det man opplever og føler som et resultat av pandemien. Det som er viktig i disse møtene eller samtalene er å få innputt av en annen hjerne. Et annet perspektiv, en annen persons tanker. Kanskje vi kan se ting litt på en annen måte.

Vi trenger denne småpraten vi har mistet på så må mange nivåer med å holde avstand. Vi kan finne løsninger for å få til småpraten på en annen måte enn det vi er vant til fra vårt normale liv. Limet i hverdagen til oss mennesker er møtet med folk. I dag skjer det ikke av seg selv, så vi må gripe samtaler med folk. Være oss bevisst hvor viktig dette er for meg, og for den personen jeg snakker med. Gi et menneske denne småpraten selv med munnbind og avstand, da gir vi oss selv sosial kontakt samtidig. Det skjer noe med oss på flere plan når vi snakker med noen andre.

Hvordan ta vekk en vond følelse? Det kan være vanskelig å ta bort en vond følelse. Vi kan lære oss og godta den vonde følelsen og samtidig legge til en god følelse. Hjernen er ekstremt flink til å legge til noe nytt, mye flinkere enn til å fjerne noe som er der. Å prøve å kombinere disse to tingene kan være en god måte å håndtere denne situasjonen på. Ja jeg har det vanskelig nå. Det forstår jeg. Hva kan jeg nå gjøre for å legge en god ting oppå det vonde? Kan jeg ringe noen? Kan jeg gå ut i solen og kulden, få røde kinn, frisk luft og samtidig smile til så mange jeg kan? Det kan også være fint å vite og forklare seg selv at det jeg føler er ganske normalt den gitte situasjoner vi står i. Jeg er ikke alene om å oppleve disse sorgfølelsene og denne frustrasjonen jeg har nå. Men jeg kan mestre dette med å gjøre noe fint, noe som gjør meg godt og som kan gjøre en annen person godt samtidig.

Er dette for vanskelig å gjøre alene, er vi her for deg slik at du kan få samtaler og hjelp i denne vanskelige tiden.

Det er alltid håp i et åpent vindu.

Janne